Det er ikke lokalpolitikerne i Midt-Norge som må våkne, men de nasjonale!

Først av alt vil jeg takke Svein Otto Nilsen, gruppeleder for pensjonistpartiet i Trøndelag og Øystein Tømmervik for støtten i deres innlegg om sjøtransport av fersk sjømat fra Midt-Norge og til Europa.

Kysthavnalliansen trenger all støtte vi kan få i arbeidet med å flytte deler av godstransporten fra vei til sjø. Vi erkjenner at det er umulig å flytte alt gods fra vei til sjø. Likevel har det å realisere varige, sjøbaserte supplementer til dagens landtransport vist seg å være et langt lerret å bleke.

For å få økonomi i sjøtransport, trenger vi god fyllingsgrad på skipene. Det betyr at skipene må ta med last som skal lenger enn til destinasjonshavnas nærområder. Nettopp derfor er god veiforbindelse til og fra alle kaianlegg viktig. Vi er for alle tiltak som gir bedre veier øst-vest, deriblant den såkalte Laksevei nord.

I Kysthavnalliansen føler vi oss ikke glemt av lokal- og regionalpolitikerne. Tvert imot, vi opplever at de støtter opp rundt arbeidet vi har gjort for godsoverføring til sjø de siste årene. Vi har våre eierkommuner i ryggen, og Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner har støttet Kysthavnalliansens arbeid økonomisk. Uten støtten hadde vi nok ikke greid å utrette like mye som det vi har gjort.

Likefullt, det gjenstår mye.

I Kysthavnalliansen savner vi at våre rikspolitikere omsetter de mangeårige festtalene til handling, og gir våre nasjonale myndigheter en virkelig verktøykasse og en marsjordre om å styrke sjøtransportens konkurranseevne. Det kan enklest gjøres ved å gi de ulike transportformene mer like konkurransevilkår. Mens sjøveien i dag er selvfinansierende og dekker alle kostnadene staten har, subsidierer storsamfunnet i stor grad infrastrukturen til alle de andre transportformene.

I tillegg opplever vi nå at fordeler som rederiskatteordning og andre særtiltak til sjøs foreslås fjernet eller redusert. Samtidig økes skattenivået betraktelig for oppdrettsnæringen, næringen som går foran for å flytte godsvolumer av betydning over fra vei til sjø. Også havnene trues med økt skattetrykk, som vil gjøre det dyrere å bruke havner som i stor grad er selvfinansierende og må dekke sine kostnader gjennom inntekter fra kunder og brukere.

Regjeringen minner oss hver dag på at vi står midt i et grønt skift. Da er det nærmest ufattelig at realpolitikken gjør at det grønne omstillingsarbeidet blir enda vanskeligere å finansiere og kanskje må utsettes i flere år. Sjøfartsnasjonen Norge burde lede an og stimulere til økt omstillingstakt, ikke det motsatte. På maritim og marin sektor er vi fremst i verden på kompetanse og teknologi, som en hel verden ønsker å ta del i. Hvordan skal vi ellers nå regjeringens mål om 50% vekst i Norges eksportinntekter?

Det er på tide at Norge igjen satser på kysten og sjøen. Det er tross alt der vi har det største potensialet i å sikre inntektene velferdsstaten trenger, når olje og gass skal fases ut. En viktig driver for å lykkes, er faktisk så enkelt som å bruke sjøveien i mye større grad enn vi gjør nå!

Igjen tusen takk til alle som støtter vårt arbeid, vi håper flere ser verdien av dette og at noen tørr å snakke vår sak også nasjonalt!