Kronikk:
Hvordan skal Norge gjøre verdensflåten grønnere, når vi ikke klarer det hjemme?
Sist fredag landet statsministeren i Dubai for å lede arbeidet med å kutte utslipp fra internasjonal skipsfart. Han reiste fra et budsjettforlik som knuser skipsfartens klimamål i Norge.
Klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal kuttes med 50 prosent innen 2030. Med denne ambisjonen i ryggsekken, dro statsminister Jonas Gahr Støre til klimaforhandlingene i Dubai for å lede konsultasjonene på utslippsreduksjoner fra internasjonal skipsfart.
«Det er særlig fire områder Norge er opptatt av under årets klimatoppmøte: Fornybar energi, skog, grønn skipsfart og utslippsreduksjon. (…) Og som verdens fjerde største skipsfartsnasjon i flåteverdi, skal Norge lede an i å redusere utslipp fra skipsfarten. Jeg er også glad for den viktige rollen vi har i å lede konsultasjonene på utslippsreduksjoner», uttalte statsministeren da han satte seg på flyet østover. Uttalelsen kom samme dag budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ble kjent.
Hjemmeleksene er ikke gjort
Dessverre knuser budsjettforliket alle muligheter til å nå Norges mål om utslippskutt for skipsfarten innen 2030. Det er skuffende at statsministeren så sterkt toner et grønt skipsfartsflagg internasjonalt, uten å være ferdig med hjemmeleksene.
Allerede i fjor høst ba Stortinget regjeringen om å «komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023». Den planen har ingen sett noe til. Likevel øynet vi håp da Sosialistisk Venstreparti før årets forhandlinger lanserte en gavepakke til regjeringspartiene: En milliard til differansekontrakter for produksjon av hydrogen til norsk skipsfart. Det hadde svart opp Stortingets anmodningsvedtak og vært et solid startskudd for et maritimt grønt skifte i Norge.
Det er et startskudd norske redere venter på. Den grønne revolusjonen har ikke nådd norske verft. Kun to prosent av nybygde fartøyer i Norge mellom 2010-2024 vil ifølge Menon-rapporten «Grønn maritim 2022 – teknologi, utslipp, verdiskaping og sysselsetting» være nullutslipp. Det markedet som regjeringen mener skal drive fram grønnere skipsfart, finnes nemlig ikke. Dette understrekes av at Enova har utsatt fristen for investeringsbeslutningen til fem nasjonale hydrogenknutepunkter med ett år.
Forhandlet bort det viktigste tiltaket
Norske redere kan ikke investere i nullutslippsfartøyer når de ikke vet hva drivstoffet vil koste, eller om de vil ha tilgang til det når båten er sjøsatt. Dette dilemmaet vil differansekontrakter løse, med en garanti for at nullutslipp ikke blir dyrere enn fossilt drivstoff. Dessverre forhandlet regjeringspartiene bort det aller viktigste tiltaket for det grønne skiftet i maritim sektor.
Samtidig som Norges statsminister flagger lederposisjon i grønn skipsfart internasjonalt, har CO2-utslippene fra norsk økonomisk sone økt med over 45 prosent ifølge havbase.no. Målet om 50 prosent utslippskutt i norsk skipsfart innen 2030 har aldri vært lenger unna.
