Kystrederiene signerer ikke

Kystrederiene, som er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk nærskipsfart, ønsker klimaomstillingen velkommen, og har i nærmere to år jobbet i tett dialog med representanter fra maritim næring, Klima- og miljødepartementet (KLD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om et maritimt klimapartnerskap.Målsetning for klimapartnerskap mellom partene er å redusere CO2- utslippet i innenriks sjøtransport og fiske.

I januar 2023 signere Kystrederiene sammen med andre hovedorganisasjoner en intensjonsavtale om klimapartnerskap med regjeringen. Intensjonsavtalen beskriver at «det overordnede målet for å etablere klimapartnerskap som virkemiddel er å få gjennomført samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i næringslivet som bidrar til å kutte klimagassutslipp i tråd med Norges klimamål for 2030 og 2050, og regjeringens omstillingsmål for hele økonomien.»

Maritim næring har i forhandlingene vært tydelige på at en klimapartenerskaps avtale med regjeringen må være forpliktende for begge parter. Frem til sommeren 2024 har partene diskutert ulike konkrete tiltak, uten å ha kommet frem til enighet. I august 2024 brøt regjeringen med tidligere intensjon, og la frem forslag om en overordnet og uforpliktende avtale mellom partene. Det er dette forslag som nå er lagt frem til signering og Kystrederiene har besluttet å ikke signere den foreslåtte klimapartnerskapsavtalen. Denne avgjørelsen er tatt etter en grundig vurdering av avtaleforslaget og de potensielle konsekvensene det vil ha for organisasjonens medlemmer.

Som hovedorganisasjon for nærskipsfarten i Norge har Kystrederiene vært tydelige på behovet for en avtale som sikrer konkrete og gjensidige forpliktende tiltak for grønn omstilling i maritim næring, slik at CO2-utslippene kan reduseres i tråd med målsetningene mot 2030 og 2050.
Selv om maritim næring har etterspurt klare forpliktelser, så er dessverre den foreslåtte avtalen uforpliktende og uten å synliggjøre løsninger som øker omstillingshastigheten i næringen.

- Utydelig rollefordeling

Kystrederiene mener at avtaleforslaget ikke gir noen tydelig ramme for hvordan rederienes rolle og innspill skal håndteres eller implementeres. Man mener at rederienes rolle er marginalisert i avtalen noe som skaper ytterligere usikkerhet for rederiene som faktisk skal betale for, og kutte utslippene ved å bygge nye skip eller gjøre tiltak på eksisterende flåte. 
- Rederienes rolle, som er avgjørende for å gjennomføre utslippskutt, er for svakt definert i avtaleutkastet. Vi trenger en avtale som gir rederiene risiko reduksjon, klare rammer og støtte til å gjennomføre nødvendige tiltak., sier administrerende direktør i Kystrederiene Tor Arne Borge.

- Et gap mellom ambisjon og realisme

Kystrederiene fremhever at de selv er dedikerte og svært positive til grønn omstilling og at medlemme nearbeider aktivt for å redusere klimagassutslippene i skipsfarten. Samtidig må tiltakene være realistiske og støttes av målrettede, helhetlige programmer hvor også staten forplikter seg, men man opplever at det er et stort gap mellom regjeringens ambisjoner og hva som er gjennomførbart under de nåværende betingelsene.

- Vilje til samarbeid – på premisser som øker omstillingsevne og hastighet

Kystrederiene understreker at de tar klimaansvar og ønsker fortsatt dialogen med myndigheter og næringsliv for å utvikle et partnerskap som medfører en akselerert omstilling. Man er imidlertid skuffet over mangelen på substans og forpliktelse i den foreslåtte avtalen fra staten. Kystrederiene er likevel positive og håper på en fremtidig avtale som sikrer reelle resultater for klimagass reduksjon.
- Våre medlemmer har allerede tatt grep for å redusere klimagassutslippene, og vi er dedikerte til å fortsette dette arbeidet. Men en økt omstillings hastighet krever at staten tar forpliktelser på lik linje med rederiene og spiller en tydeligere rolle som tilrettelegger for endringer som faktisk monner., sier Borge.

Kystrederienes fokus forblir på å bidra til en bærekraftig utvikling av maritim næring, men dette krever tiltak som fungerer i praksis. Man ønsker med sin beslutning å sende et tydelig signal til regjeringen om behovet for sterkere forpliktelse og tydeligere prioriteringer i arbeidet med grønn omstilling slik at man i et partnerskap kan nå 2030 og 2050 målene.