Verdens raskeste elektriske hurtigbåt klar for Norge

Norge sliter med å nå sine ambisiøse mål om 100 prosent utslippsfrie hurtigbåter, ettersom tradisjonelle el-fartøy er for ineffektive og har for kort rekkevidde. Løsningen? En hundre år gammel oppfinnelse kombinert med moderne datamaskiner og sensorer.

Siden begynnelsen av november har verdens første elektriske hurtigbåt med foiler vært i kollektivtrafikk (video) mellom Stockholms stadshus og den raskt voksende forstaden Ekerö, en 15 km lang reise som vanligvis tar én time med bil eller konvensjonell dieselferge.

E/s 'Nova', Candelas første P-12-modell, gjør reisen på halve tiden, 30 minutter, takket være at den "flyr" over vannet på datastyrte vinger som løfter skroget over friksjonen og reduserer energiforbruket med 80 % sammenlignet med konvensjonelle hurtigbåter.

– Det lave energiforbruket er nøkkelen til elektrifisering til sjøs. Vanlige fartøy pløyer gjennom vannet, noe som gjør dem til de minst effektive farkostene som finnes i dag, sier Gustav Hasselskog hos Candela.

Takket være foils er Candela P-12, med sine 25 knop, den første elektriske hurtigbåten med både høy hastighet og lang rekkevidde. Den er til og med raskere enn de raskeste dieselfartøyene i Stockholms lokaltrafikk. I tillegg lager fartøyet ingen bølger, noe som har gitt fartsdispensasjon i byen, hvor andre fartøy må holde lav fart.

Hydrofoilteknologien er over hundre år gammel, men Candela har forbedret konseptet med sensorer og datamaskiner som stabiliserer fartøyet i sanntid, noe som gjør båten både mer effektiv og som i tillegg minimerer sjøsyke.

Teknologien kan løse problemene som Norges ambisiøse planer for elektrifisering til sjøs har støtt på.

De 200 hurtigbåtene som er i drift i Norge i dag, slipper ut ni ganger mer enn personbiler og fire ganger mer enn fly pr. transportkilometer.

Norge ha 100 % utslippsfrie hurtigbåter, men elektrifiseringen har gått betydelig saktere enn på landsiden, ettersom konvensjonelle ferger bruker utrolig mye energi. De hurtigbåtene som hittil har blitt innviet har hatt problemer med høye kostnader for ladeinfrastruktur, samtidig som rekkevidden har vært for kort til å dekke rutene dagens dieseldrevne hurtigbåter har.

På Vassøy skal to elektriske hurtigbåter settes i drift i år. Disse krever imidlertid så mye tid til lading at det ikke er mulig å opprettholde det samme rutetilbudet som tidligere. Dette medfører at morgenpendlere mister bussforbindelsen på land, noe som kan tvinge dem til å bruke bilen og ta bilfergen i stedet – en løsning som fører til økt trafikk og høyere utslipp.

TØI har undersøkt om rutetabellene kan justeres for å gi elektriske fartøy tilstrekkelig tid til lading. Undersøkelsen avdekker betydelige utfordringer knyttet til rekkevidden for elektriske hurtigbåter. For å oppnå en drift som kan sammenlignes kostnadsmessig med dieseldrevne fartøy, må enten hastigheten reduseres eller rutetidene tilpasses.

For å forsøke å løse problemet har staten bevilget 240 millioner NOK i støtte til elektrifisering av hurtigbåter gjennom hurtigbåtprogrammet. I tillegg har flere fylker lansert initiativet Fremtidens hurtigbåt, med mål om å utvikle en mer effektiv båt.

Nå finnes altså denne båten. I trafikk – i Stockholm.

– P-12 gir kortere reisetider, halve kostnadene og en langt mer komfortabel reise. Med bæreplansteknologien kan Norges sjøtrafikk bli elektrisk, sier Gustav Hasselskog, grunnlegger av teknologiselskapet Candela.

Candelas teknologi har blitt beskrevet som en «game changer» for transport til sjøs. I 2024 hentet selskapet inn 40 miljoner dollar i risikokapital for å skalere opp produksjonen av P-12-fergen, samtidig som de feiret produksjonen av sin hundrede fritidsbåt. Etter å ha solgt flere P-12-ferger til Saudi-Arabia, Tyskland og New Zealand, retter Candela nå fokuset mot Norge i 2025.

– Norge er verdensledende på elektrifisering og har en aggressiv tidslinje. I en slik situasjon er det viktig å velge riktig løsning og tørre å tenke nytt. Et fartøy er en investering som skal vare i mer enn 20 år, og det er synd å låse seg til gammel teknologi, sier Gustav Hasselskog.