STATSBUDSJETTET: – Nytt hvileskjær for grønn godstransport

– I en tid hvor man må tenke nytt om transport, er budsjettforslaget dessverre et hvileskjær i krafttaket for å legge til rette for den grønne omstillingen av næringslivet, løse klimautfordringen og ivareta naturmangfoldet, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

Foto: Lill Johannessen.

Havnene spiller en sentral rolle i det grønne skiftet, både med tilrettelegging av ny grønn industri og ved at mer sjøtransport vil bidra til reduserte klimautslipp. Dessverre benytter ikke den avtroppende regjeringen muligheten til et løft for sjøtransporten.

– Budsjettforslag viderefører den negative trenden hvor investeringer i ny asfalt fremstår som den viktigste løsningen for imøtekomme fremtidens transportutfordringer. Mens de grønne kollektive løsningene for tungtransporten blir liggende igjen i verktøykassa, fortsetter Gammelsæter.

I samferdselsbudsjettet øker bevilgningene til kystformål med ca. 600 millioner kroner. Men det gir bare en oppfyllingsgrad på 77 prosent av det som ligger i rammene for NTP. Vei får en oppfyllingsgrad på 90 prosent. Vi er derfor fortsatt der at asfalt trumfer sjøveien. Som transportetatene selv har påpekt bidrar dette til å flytte mer gods fra sjø og bane til vei, det motsatte av det som er Stortingets målsetting.

Selv om det er mange gode farledsprosjekter i budsjettet, så utnytter ikke regjeringen tilskuddsordningene for å flytte gods fra vei til sjø på langt nær av det som er mulig. Også infrastruktur på land er sentralt for å få til en god godsflyt. Her er det også betydelig mer å gå på både når det gjelder vei og bane.

– De rødgrønne har i opposisjon sagt seg enig med oss i den svake satsingen på sjøtransport. Nå har de sjansen til å vise at de mener alvor. Vi forventer ikke at de retter opp alt i dette budsjettet, men vi forventer å se at de mener alvor, poengterer Gammelsæter.

En rekke norske havner er helt sentrale i det grønne industri- og transportskiftet som vi nå er inne i.  Noen er sentrale i batteriproduksjon, andre i fangst og utskiping av CO2, noen i vinmølleutbygging eller produksjon og utskiping av hydrogen og ammoniakk.

– Det skjer utrolig mye spennende rundt norske havner om dagen. Derfor er vår klare beskjed til den nye regjeringen: Tenk større rundt norske havner og sjøtransporten. De er avgjørende for miljøvennlig transport og de kommende tiårs grønne nærings- og industriutvikling, sier Gammelsæter.

OECD mener at 50 prosent av veksten i verdensøkonomien frem mot 2030 vil komme fra havet. Både OECD og FNs bærekraftsmål understreker at havnæringene bør utvikles for å skaffe mat til verdens voksende befolkning.

– Norge er en av verdens viktigste fiskeri- og oppdrettsnasjoner, og disse ressursene skal videre til et marked. Da trenger vi trygge havner og god infrastruktur på land. Derfor er fiskeri- og sjømathavnene sentrale for utviklingen av havnæringene i årene som kommer. Vi forventer at den nye regjeringen virkelig satser og får organisert fiskerihavnene på en fornuftig måte, sier Gammelsæter.

Transportsektoren står for om lag 60 prosent av de ikke-kvotepliktige utslippene i Norge. I klimaplanen stadfestet den avgående regjeringen at det ikke ville være mulig å nå klimamålet uten en kraftig reduksjon fra transportsektoren.

– Klimaforpliktelsene setter klare krav til nytenkning i hvordan varer og mennesker forflytter seg. Norske Havner har vært tydelig på at transportplanen (NTP 2022-2033) som ble vedtatt tidligere i år ikke er tilstrekkelig for å utvikle et bærekraftig transportsystem som kutter utslipp og legger til rette for en grønn omstilling av næringslivet.

– En ny regjering og et nytt storting bør derfor få gjennomført en stresstest av denne planen mot klimamålene, slik at vi sikrer at vi kan innfri våre forpliktelser, avslutter Gammelsæter.