Høy grad av gjenbruk

Minst mulig kastes når man rehabiliterer Oslo Havns storstue, Skur 38, på Akershusstranda.

Oslo Havn skal selv gjenbruke en del møbler når de rehabiliterte lokalene står klare til neste år. Disse møblene er inntil videre tatt i bruk i midlertidige lokaler i Schweigaards gate 16. Flere av de kommunale teststasjonene for covid-19 har mottatt møbler og varmeovner.

 

Rehabiliteringen av Skur 38 er tatt opp i FutureBuilt-programmet, som er Oslo-regionens utstillingsvindu for de mest ambisiøse prosjektene i byggenæringen. Oslo Havns mål for rehabiliteringen er å oppnå BREEAM-NOR Excellent sertifisering. BREEAM er Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. BREEAM-NOR er den norske tilpasningen. I dagens BREEAM-manual krediteres ombruk av bygningsdeler indirekte. Beregnet klimagassutslipp blir normalt lavere når man ved ombruk av bygningsdeler trenger å kjøpe inn færre nyproduserte materialer, som har et utslipp ved produksjon. Møbler tas ikke med i det regnestykket.

– Flere av mine kolleger i Oslo Havn har spurt hva vi kan gjøre for å redusere eget forbruk, gjenbruke mer og kaste mindre. Selv om ombruk av møbler ikke gir direkte uttelling i sertifiseringen bidrar det til lavere utslipp og god ressursutnyttelse. Alt arbeidet Elisabeth Idland og hennes team har lagt ned i flytteprosjektet i Skur 38 viser at det nytter, sier Heidi Neilson, miljøsjef i Oslo Havn.

Kontorrekvisita, planter, potteskjulere, speil og annet nips ble lagt ut på et digitalt loppemarked for de ansatte i Oslo Havn.

– Det aller enkleste hadde jo vært å bestille noen søppelcontainere og gjøre kort prosess. Men det er ikke bærekraftig og ikke akseptabelt i 2021. Dette flytteprosjektet har vist at det med innsats og fantasi er mulig å gjenbruke det meste, sier Åsa Nes, eiendomsdirektør i Oslo Havn.