Klimakur 2030

Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova har i Klimakur 2030 analysert potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk. Rapporten er laget på oppdrag fra regjeringen.


– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Men det forutsetter at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer på plass raskt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Klimakur-rapporten viser at utslipp fra veitransport kan reduseres kraftig, mens skipsfarten er avhengig av teknologiutvikling. 

Utslippsreduksjonspotensial i veitransport er på 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
– I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller som vil dekke tilnærmet alle transportsegmenter og bruksområder. Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.

Elektrifisering av kjøretøy kan gi betydelige utslippsreduksjoner. Dagens avgiftssystem gjør at elbiler allerede er lønnsomme for mange som skal kjøpe ny personbil.

Barrierer som tilgang til lading og mangel på kunnskap og erfaring med bruk av elbil, både hos forbrukere og forhandlere, må fortsatt overkommes for å nå målet om at alle nye personbiler skal være elektriske innen 2025.

For vare- og tungtransport er det foreløpig få elektriske kjøretøy på markedet og høye merkostnader, særlig i de tyngste segmentene. For raskere overgang til nullutslippsløsninger kan det være nødvendig med virkemidler som reduserer merkostnaden og gir tilgang til hurtiglading.

Det er også utredet tiltak som reduserer transportomfanget. Det er for eksempel et stort potensial for lavere utslipp fra lastebiler, dersom man legger til rette for effektivisering ved at gods kan fraktes med færre, større lastebiler og bedre logistikk.

Utslippsreduksjonspotensial i sjøfart, fiske og havbruk er på 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Skipsfarten består av mange typer fartøy med mange ulike bruksområder. Det finnes ingen standardløsninger som fungerer overalt. Flere av de utslippsfrie teknologiene er umodne og dyre. Størst potensial er det i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm.

– Mange ulike aktører må på banen for å få fortgang i utviklingen av nullutslippsfartøy. Rederiene må satse på lavutslippsløsninger, verft og utstyrsleverandører må ha nødvendig kompetanse og innkjøpere av transporttjenester må etterspørre løsningene, sier Einar Vik Arset, direktør for Kystverket.

Virkemidler kan være støtteordninger for utvikling av og overgang til ny teknologi og økte avgifter på tradisjonelt drivstoff. Offentlige anskaffelser kan brukes som verktøy for å skape et marked og tilrettelegge for utvikling av ny teknologi.

– Historien viser at støtte til teknologiutvikling og markedsintroduksjon er avgjørende for å framskynde at ny teknologi tas i bruk, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av Norges ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030. Figur: Klimakur 2030.