Gården Stavanger før den ble by

Når ble egentlig Stavanger en by? Nye funn kan tyde på at den gikk fra gård til handelsplass tidligere enn det forskere tidligere har trodd. Kartet er fra 1742 og viser den daværende bebyggelsen i Stavanger. (Foto: Gjengitt av forskning.no med tillatelse fra Det Kongelige Bibliotek i København)

”Vår konklusjon er at gården Stavanger i vikingtid og på 1000-tallet med stor sannsynlighet kan karakteriseres som et anløps- og utvekslingssted med flere sentrumsfunksjoner.”

Det skriver forskning.no i en lengre artikkel på hjemmesiden, hvor det heter: ”Det er mye som taler for at Stavanger var noe langt mer enn en vanlig gårdsbebyggelse i vikingtid og tidlig middelalder.

Hovedoppfatningen blant forskere og arkeologer har vært at Stavanger først ble by etter at bispesetet ble etablert der på 1120-tallet. Det har de funnet ut av gjennom skriftlige kilder som for eksempel kongesagaene.

”Stedet der folk byttet varer”

Men nå viser arkeologiske undersøkelser i Stavanger sentrum at bebyggelsen før dette kan ha vært både mer omfattende og mer allsidig enn forskere har trodd. At den har hatt funksjoner som ligner på andre byer i Norge på denne tiden.

– Resultatene støtter opp om at det eksisterte en sentralgård på 900- og 1000-tallet, blant annet ved at det er blitt avdekket metallhandverk og muligens også bein- og hornhåndverk i større skala, sier seniorforsker Jan Brendalsmo ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Det betyr altså at gården Stavanger har vært stedet der folk byttet varer og tjenester, en såkalt kaupang eller handelsplass. Dette var før pengesystemet med mynt ble innført, som først kom på plass i middelalderen, altså etter år 1000. Før den tid ble varer og tjenester byttet og fraktet til og fra handelsplassene.

Utgravningene ble gjort av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i samarbeid med Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger i perioden 2004–2014. Det var Stan Reed som ledet de arkeologiske undersøkelsene og Brendalsmo og avdelingsleder Knut Paasche som forsket på materialet.

Resultatene presenteres i en artikkel i siste nummer av Historisk tidsskrift.

Ikke bare skriftlige kilder

Funnene viser at kongesagaene ikke er den beste kilden til kunnskap om steder der folk byttet varer generelt i vikingtiden.

Sagaforfatterne forsøker da heller ikke å presentere et register eller en fortegnelse over økonomiske eller andre typer sentra.

Det de beskriver når det gjelder byttestedene er bare kongenes byetableringer stort sett der disse av økonomiske og politiske årsaker i årene rundt 1000 valgte å opprette sine regionale sentra for administrasjon og handel.

– At Stavanger ikke omtales i sagaene som by før tidlig på 1100-tallet, er derfor ikke et bevis for at det ikke kan ha vært en by der, eller en havn- eller kaupang som har vært mindre kjent, sier Brendalsmo.

Nytt historisk forløp for Stavanger

De arkeologiske overvåkinger, registreringer og undersøkelser som ble gjennomført i Stavanger sentrum har produsert store mengder datamateriale.

– Gjenstander, kulturlag og konstruksjoner gir, sammen med en lang rekke radiologiske og andre dateringer, grunnlag for å skissere et nytt historisk forløp for Stavanger før 1100-tallet, sier Brendalsmo.

I artikkelen vurderer forskerne enkelte eldre arkeologiske funn og observasjoner på nytt i lys av de nye resultatene. I tillegg setter de Stavangers kirkehistorie inn i en større sammenheng.

Kilde: forskning.no. Referanse: Brendalsmo, Jan og Paasche, Knut; Stavanger – Før det ble en by, Historisk tidsskrift, Bind 96, s. 103-123, Universitetsforlaget. DOI: 10.18261/issn.1504-2944-2017-01-02.

Saken er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning.

 

 

 

Relaterte artikler